Nr vondt blir godt

Jeg har ligget alt for mange r nedp, har latt meg sjl forfalle. Jeg m endre mye hvis jeg igjen skal bli en triatlonmosjonist, selv om det er en triatlonmosjonist av breddetypen og ikke av supertypen. Og den brutale sannheten er at ingen kan gjre endringsjobben for meg. Det starter og slutter hos meg selv. (Foto: Dag Oliver)

Jeg er min egen PT

Det finnes trolig en rekke ulike skoler for endringsstrategier. Det finnes resepter og det finnes tipunktslister og regler for hva du br gjre og hva du ikke br gjre. Det finnes coacher og det finnes personlige trenere og det finnes mentorer som tar penger for gi deg gode rd og gode program som du kan flge eller la det vre.

Jeg driter i det. Jeg hrer p meg sjl og veit sjl best hva som funker og ikke funker. For meg. Jeg kan ikke si deg hva som passer for deg. Ikke har jeg den kompetansen og ikke fr jeg betalt for det og ikke er jeg s interessert i hjelpe andre. Sorry. Men snn er det. Jeg er en kjip, egosentrert faen. Hvorfor har jeg ellers denne bloggen hvis jeg ikke var det?

Det som funker

Det som funker er se det hele med mulighetsbriller og ansvarsbriller og legge bort alt-er-bare-rva-brillene. Det som funker er gjre det n. Bestemme meg for at hvis jeg faktisk mener noe med pmelding til den halve ironman i Haugesund og den hele i Kjbenhavn i 2016, s m jeg snu ei rimelig stor og tung skute og den m vendes n. I mars m jeg vre i stand til trene bde lange og harde treninger og hvis jeg skal vre i slik form i mars m jeg begynne legge puslespillet av sm og store treninger og livsstilendringer n. Venter jeg to mneder til s er det for seint.

Endring gjr vondt

Hvis vi legger bort endring av typen kanskje jeg skal ta p meg en svart bukse i stedet for en bl bukse eller kanskje jeg skal se litt mer p NRK i stedet for TVNorge s gjr endringsarbeid litt vondt. Eller i hvert fall er det ubehagelig, skaper litt uro eller en snartur utenfor den sofabaserte komfortsonen.

Men nr vi triatleter tar p oss smertesprket s les oss med et kritisk blikk og les at vi er gode p fremheve vre treningsutskeielser og nsker male det med episke pensler p store lerret. Vi er ikke s tffe som vi skriver, men vi m gjre en del ting andereledes for n vre sm og store ml. Jeg m gjre ting litt andereldes. Gjre litt mer, tle litt mer og synes litt mindre synd p meg sjl enn jeg gjr n. Forsake noe for oppn noe annet.

Men det er ikke skikkelig vondt i en global mlestokk. For treningsvondtene er midlertidig og turene utenfor den sofabaserete komfortsonen er bare en leik i forhold til det som virkelig gjr vondt og de endringene som andre gr gjennom.

Men det gjr litt vondt. Det m gjre litt vondt. Er jeg ikke klar for ha det litt vondt er det meningslst melde seg p en lengre triatlon. Og bde den halve i Haugesund og den hele i Kbenhavn er litt lengre, og den hele er dobbelt s lang som den halve. Rart det gitt. Det kommer til bli litt vondt p veien dit og nr jeg endelig er der. Men det er godt. Det er slik det skal vre.

Vondt blir godt

Jeg veit at treningsvondtene mine og de rsm forsakelsene mine gjr godt. En ting er at jeg veit at jeg elsker sitte og fle at jeg har en kropp som er stinn og m av trening og som nrmer seg en slags flytsone der jeg tror at alt er mulig. Men fr jeg kommer dit en gang til vren, s er det s deilig kjenne at jeg har og tar ansvar for bli den andre personen. Den personen som driver meg frem og skaper endring.

Og jeg gjr det n. Forelpig handler det om sm, kjedelige styrkevelser p stuegulvet og frtiminutters lpeturer som er tunge som bly. Men jeg elsker det. For jeg er p vei mot noe helt annet. Og siden jeg har vrt der fr s veit jeg hva det er.

Jeg er p vei tilbake til meg sjl, jeg gjr det helt sjl og jeg liker det.



Savn som motivasjon



31.8.15 - 47 min og 7 km

Jeg har startet jobben med vende tilbake til en modifisert versjon av triatlonlivsstilen. Og det som driver meg er et savn.

Jeg lp i dag igjen. Jeg lp for to dager siden ogs. Og snart skal jeg lpe igjen. Jeg prioriterer lping denne hsten, fordi det er lettest, fordi det er tyngst og fordi det er mest effektivt for snu skuta.

Jeg savner s inderlig vre i form, en hver fysisk utskeielse minner meg p hvor langt unna kampklar form kroppen min er. Og for tiden er det kjre bil regne som fysisk utskeielse, og da blir 47 min lping ekstremsport. Savnet mitt etter vre i form er selvsagt ikke slik som savnet etter faren min. Men det er et savn.

Jeg lp i dag. Jeg lp litt lenger enn sist, men jeg lp minst like sakte. Kroppen min protesterer, den har glemt at det er dette jeg vil at vi skal gjre. Kroppen min er glemsk, den har glemt det som var for tre, fire r siden og husker mye bedre sofa, seng og lenestol enn asfalt, joggesko og oppoverbakker.

I oppoverbakker blir savnet sterkest. I oppoverbakker merker jeg at jeg ikke klarer lfte beina nok til ha et lpesteg. Savnet er ikke etter lettere sko, men lettere kropp og fler kilometer i beina. Og det gjr jeg noe med.

Jeg lp i dag. Det var litt lettere komme seg ut i dag enn sist, fordi jeg endelig har klart bestemme meg for at det er n det begynner. Fordi jeg har godtatt at veien mot sesongen 2016 har startet n.

Lping er den letteste og den tyngste veien tilbake til den formen jeg forventer finne p veien mot halv Ironman i Haugesund og Ironman Kbenhavn i 2016.

Dette er lettest fordi jeg veit at jeg kommer fortest i form med lping. Det er tidskonomisk og kunnskapen om det gir motivasjon. Og det er tyngst fordi bade svmming og sykling skjuler vekta mye mer enn lping.

Men lping m til. Og lper jeg ofte s vet jeg at lping og trening blir morsomt igjen.

Og det er helt sentralt for er det ikke morsomt er det ingen grunn til trene og konkurrere. Jeg savner inderlig at trening er moro, menjeg tror det kommer snart. Jeg kjenner treningsgleden ligger rett under overflaten og snart vil insistere p komme frem og si hei, husker du meg?.

Men akkurat n er det mest tungt og vondt. Men det er greit. Livet har bde savn, glede, vondt og lette og tunge stunder og siden jeg vet det kommer en forandring lever jeg greit med siuatsjonen n.

Foto: Guy Huste

Min start, min vei og mitt ml.

29.8.2015: Lp 33min og 5 km.

Med begge beina i skoa p tampen av august og starten p sesongen 2016. Jeg lper ut dra og det gr ikke fort. Det er selvsagt ikke alltid det skal g fort. Noen ganger skal det g sakte.

Det er et kjent lperrd som blir overlevert fra lper til lper, fra trener til lper og fra Dagens Nringsliv til forretningsfolk: lp langturene s sakte at du blir flau. Jeg klarte to av tre. Jeg lp sakte. Jeg ble flau. Men jeg lp ikke langt.

Det var ikke meningen heller. Jeg er p slutten av sommeren eller starten av vinteren alt etter som du ser det. Jeg starter trene i dag fordi jeg har meldt meg p bde halv Ironman i Haugesund og Ironman Kbenhavn i 2016.

Det m vre lov vre rlig, jeg har ikke trent mye og kroppen min er dd. Jeg kan faktisk ikke huske nr jeg lp sist s n prver jeg i 33 minutter vekke sovende muskler. Jeg vil ikke si jeg skriker til musklene for f dem vkne, men jeg snakker veldig strengt til det som for noen r siden var del av kroppen til en aktiv triatlonmosjonist.

I dag er jeg i akkurat samme bt som alle andre som starter p et nytt liv og skal starte trene. Jeg er sammen med alle som har bestemt seg for at fett nok er nok fett og jeg er stol av mine frste lpende skritt. Det gr ikke fort, det er ikke langt, men det er en start. Min start.

Om et r gr jeg i ml! Jeg gleder meg til veien og jeg gleder meg til mlet.

Foto: Jrgen Melau

Monopolmedaljer

Jeg har vrt p noentriatlonting og sett og hrt mer eller mindre fornuftige tingforslag og virkelighetsbekrivelser. Det er ikke s mange r siden rene ble tutetfulle av sannheten om hvordan vintertriatlon var flaggskipet i Norsk triatlon. Jeg har hrt beretningerom hvordan detvar vintertriatletene som hentet hjem tusener p tusener av medaljer ogreddet sporten vr fra trrte. Det er fullt mulig at vintertriatletene er kjempemessige sportsmenn og -kvinner, men grunnen til at de var nedlesset med medaljer var og er,at ingen andre bryr seg om denne sporten enn en liten hndfull mennesker. Har du sett resultatlista i vintertriatlon? Den er stuttere en snne miniski som vi kalte dudleri steinalderen.

I slekt med vintertriatlonmedaljer, er lagmedaljer i NM slik det praktiseres i Norge. Nr konkurransen er over legges de beste tidene for hver klubb sammen og danner et "lag". Den vinnende klubb fr en pokal ingen bryr seg om og utverne fr noen medaljer.

Det er veldig stt nr sm barn skryter av hvor rike de er og viser fram en bunke monopolpenger. Men det gjelder barn, voks opp! Slutt dele ut monopolmedaljer.

Jeg har ikke no nske om "legge ned vintertriatlon", jeg er stor tilhenger av at alle skal f ha sin sandkasse, men jeg hper at det til hstens ting, fra en voksen klubb,blirsendt inn et forslag til endring av konkurransereglement for alle NM.

A) lagkonkurransen slik den er i dag fjernes og evt B) at det innfres f.eks. teamstafett p supersprint a la "ITU Triathlon Mixed Relay" i stedet.

Triatlon og folkehelse?



De som er opptatt av lping, maraton, trening, triatlon og snn heiser ofte "folkehelsefanen". Jeg gjr det innimellom selv. Det er, liksom, godt for folkehelsa at vi trener som faen fra vi er 35 til vi er 45 og knr og hjerte stopper oss, p en mte. Kanskje det, men slettes kke sikkert.

Det som er rimelig sikkert at det er bedre trene moderat, enn ingenting. Men hvordan er det med det vi driver med? Maraton og ironman og snn? Juryen er nok fortsatt ute og diskuterer om triatlon egentlig er en folkehelseaktivitet.

En eller annen sa: gevinsten ved trene er omtrent 1:1. For hvert minutt du trener s forlenger du livet med ett minutt. Konklusjonen hans var: for Guds skyld hper jeg du liker trene!

Spesielt siden den ekstra tiden blir plusset pi den kjipe enden av livet. Dendelen av livet som eruten platehjul, neoprenog lycra, men med gstol og voksenbleie.

Kanskje er det i et folkehelseperspektiv bedre g seg en tur og se p havet, enn trene til Ironman. Men individet Benthar tid, rom og hjerte for begge deler og sier ja takk til begge og mer til.

En lykkereise p Hvaler


Den gode stemningen ligger smurt tjukt utenp Hvaler denne sndagsmorgenen i juni. Skyene sprekker opp nr jeg sitter i bilen, sola titter frem og jeg er p vei til min frste triatlonkonkurranse p noen r.

Jeg har spontant meldt meg p konkurransen, uten ha trent noe srlig i r, men jeg drar til Hvaler p jakt etter den gode stemningen, til tross for at jeg regner med f den drligste triatlontiden noen sinne. Men en god tid er ikke en forutsetning for en god opplevelse. Hvaler triatlon blir en lykkereise p 3 t 09 min.

Jeg er der for vre en del av triatlonfamilien igjen, ikke bare st p siden og ta bilder og kommentere, men vre hundre prosent tilstede. Konkurrere frst, trene etterp er min nye strategi for f tilbake triatlonlysten.

Kan du merke p forhnd hvordan dagen skal bli? Jeg ankommer med alle sanser pne og nrmest vrer stemningen som en engelsk setter kvelden den niende september. Og funksjonrene og medkonkurrentene er som alltid de beste stemningsmarkrer.

P Hvaler var begge deler helt der oppe blant de beste. Fra gutten som tok i mot p parkeringsplassen ved sekretariatet og viste videre vei til gratisparkeringa til kvinnen som tok av meg tidtagningsbrikken da jeg kom i ml, var funksjonrene preget av treenigheten: smil, velvilje og god informasjon. Hvis dere ikke har ftt det med dere enn; Vit at dere er dypt og inderlig verdsatt. Det er slike som dere som skaper en konkurranse, det er dere som bestemmer om en konkurranse er helt ok eller fantastisk, det er dere som bestemmer om konkurransen blir en konkurranse for minneboka eller glemmeboka. Hvaler triathlon 2015 kommer jeg til huske lenge. Tusen takk, jeg hper vi var verdt all innsatsen deres.

Med baggen p ryggen og sykkelen ved min side triller jeg ned til sjarmerende og kompakte Skjrhalden. Det er trangt p Hvaler og det gir konkurransen dens egenart og konkurransens utfordringer. Alt skjer p et lite omrde og alt skjer tett opp til det daglige ferielivet. Lrdagens sprintkonkurranse hadde visstnok noen utfordringer, men arrangren hadde tatt lrdom av dette og leverte en modifisert konkurranse som satt som et skudd. Holder dere fast ved det dere gjorde p sndag kommer konkurransen til bli en sommerklassiker. Dere kan ikke bli strst, men dere kan bli best.

Jeg har vrt i triatlonmiljet i 15 begivenhetsrike r. Jeg har aldri vrt god eller best, og jeg har aldri trent mest, s langt der i fra, men jeg har trent, konkurrert, arrangert, administrert og skrevet triatlon i s mange timer at jeg kjenner noen i miljet. Og noen kjenner meg.

Jeg innrmmer det. Jeg elsker mte triatleter. Triatleter som Truls og Espen Wagener som fortsatt er veldig gode og som har levd triatlon i mange flere r enn meg. De var p Hvaler og det var godt vre p startstreken sammen med dem igjen. Rene Gjg fra Oslofjord triatlon er ogs femti r og er i s god form at han kommer p tredjeplass. Disse tre kommer i ml omtrent en time fr meg. Og alle tre er bedre p triatlere enn p lyve. Du ser bra ut Bent roper de alle tre nr jeg lper ut p siste runden. Srlig. Du ser ikke bra ut nr du veier 97 kg og bruker 1t07min p 10 km, men takk for forsket gutter. Det hadde uansett ikke vrt no stas ftt hre du ser ut som en dass: Noen ganger er lgn bedre enn sannhet.

Jeg elsker mte nye triatleter. Si hei og snakke med noen jeg aldri har mtt fr. Se noen i ynene og snakke litt om vanntemperatur, asfalten, forrige helgs konkurranse og neste rs ml. Snakke litt i fem minutter, si lykke til og s ha et nytt ansikt og en ny bekjent heie p og bli heiet frem av.

Heia Bent hrer jeg i sykkellypa. St p Bent hrer jeg p lpeturen. Noen ganger fra folk jeg kjenner, men ofte fra folk som kjenner meg uten at jeg kjenner dem. Jeg er grunnleggende selvopptatt s jeg innrmmer at jeg vokser litt nr folk kommer bort og forteller at de har lest bloggen min i mange r og vet hvem jeg er. Jeg kommuniserer jo for bli hrt, ikke for selge en sponsor, s jeg liker slik bekreftelse p at jeg treffer.

Hvaler triathlon var kompakt, koselig og kompetent denne sndagen. Skiftensonen er en lang, smal tarm, men de 150 deltagerne var gode p omtanke s det var ikke det kaoset som gjr andre skiftesoner til et minefelt av vtdrakter, drikkeflasker og bagger. Det er ikke verdens mest rettferdige skiftesone. Str du p enden s fr du en lang vei frem og tilbake med sykkelen. Men det er slik det er og jeg tror alle forsto at slik m vi gjre det her.

Og det var ikke skiftesonen sin skyld at jeg bruker lang tid der. Nr jeg klarer rive av meg tidtagerbrikka p vei ut p sykkel og velger kaste bort tid p justere pulsbelte og skifte til lpetrye som skjuler bilringene litt bedre s er ikke det arrangrens feil.

Jeg var redd for syklingen fr start. Jeg visste at det var trangt, Hvaler er en hyttekommune med dertil hrende sommertrafikk og noen sa at asfalten var drlig. Dette hadde potensiale for bli stygt. Tenkte jeg. Og tok feil.

For jeg fikk en nydelig tur rundt p Kirky p nesten trafikkfrie veier og passet p av dyktige funksjonrer og myndig politi p de kritiske punktene. Jeg var aldri redd og jeg var aldri usikker p hvor jeg skulle. Tvert i mot flte jeg meg passet p og trygg hele veien. Hva mer kan jeg forlange? Jeg smilte absolutt hele veien. Smilet var klistra fast i fjeset mitt fra passering kirken frste gang. Til tross for at dette var min andre sykkeltur i r. S bra var dere og s glad var jeg.

Svmmingen gikk p helt ok 31 min, syklingen var grei, men lpingen ble som forventet. Sakte, men kontrollert. 67 min p 10 km er selvsagt utrolig tregt og kan ikke en gang klassifiseres som jogging, men tid var irrelevant og triatlonopplevelsen var det sentrale. Den gode opplevelsen som ikke kan mles i watt eller bpm eller km/h. Den gode flelsen som kommer fra mtet med en konkurranse, deltagere og arrangrer som har et stort hjerte som banker for det gi av seg selv og som har tid til et smil og et vennlig ord, selv nr det koker.

Jeg blir varm om hjerterota av heiarop fra tilfeldige sommerturister, jeg begynner nesten grine nr tre sm sjarmtroll str med norske flagg og roper heia, heia til alle som passerer fr de plutselig roper der kommer mamma, heia mamma!. Og nr jeg like fr ml bde fr tilbud om en dusj fra vannslange og et glass cola av tilskuere som blir en uformell del av konkurransen, s sier det meg at Hvaler triathlon er en konkurranse med et hjerte.



Og da blir selve opplpet en boblende gledesrus. Jeg brler og roper ett eller annet. Glad for at jeg er i ml. Glad for nok en gang vre del av triatlonfamilien, men mest av alt glad for at jeg har ftt oppleve en konkurranse med sjel, sjarm og ja, jeg gjentar det igjen -hjerte.

Jeg tror ikke Hvaler triathlon skal bli Norges-cup eller friste eliten med store pengesummer. Hvaler triathlon har et hjerte og en sjarm og det er det som br bevares og videreutvikles. Bygger dere konkurransen p det, stoler p de valgene dere tok i r og fr ti doer p rad og rekke s skulle det meste vre i orden for 2016.

Tusen takk tilalle dere som gjorde re-debuten min s minneverdig. Vi sees i 2016.

Pmeldt Hvaler Triathlon - Olympisk distanse

Jeg veier 97 kg, trener kanskje tre timer i uka, har syklet en gang ute i r (og ikke no p rulle) og jeg er utrolig stiv i ryggen. Dette kan bli stygt, tregt og moro

Posted by Tribent on Thursday, June 18, 2015

50 sprsml ingen egentlig vil ha svar p



P utallige (for oss som ikke kan telle lenger enn en) oppfordringer, kommer min versjon av bloggpesten "50 sprsml ingen egentlig vil ha svar p".

1. Hvor gammel er du om fem r? 55
2. Hvem har du vrt sammen med i minst to timer i dag? Ingen
3. Hvor hy er du? Jeg er 178cm lav. Og mindre skal jeg bli, men innimellom fler jeg meg hy og mrk. Og s vkner jeg.
4. Hvilken film s du sist? Jeg er rimelig treig av meg, men jeg tror aldri jeg har sett en film sist.
5. Hvem ringte du sist? ivin Fjeld (gitarbygger og gitarmekker) for snakke om ombygging av en Fender Stratocaster.
6. Hvem ringte deg sist? En forsker som vil forske p folkehelsearbeidet i Fredrikstad kommune.
7. Hva stod det p den siste smsen du fikk? Du har brukt 800mb av din 1000mb datapakke.
8. Foretrekker du ringe eller sende sms? Jeg er s gammal at jeg aldri blir lei av sende ryksignaler, men merker at det gr lenger og lenger emellom hver gang jeg fr svar.
9. Hva er ditt favorittsted? P et skjr ytterst i den svenske skjrgrden. Med telt og kajakk.
10. Hvilket sted foretrekker du minst? .......foretrekker minst? Har den som har skrevet disse sprsmlene gjennomfrt barneskolen?
11. Nr s du moren din sist? To helger siden.
12. Hvilken yefarge har du? Bl
13. Hvilken julesang er din favoritt? Jeg hater 17. mai og bunad og jul og julesanger intenst, men Christmas Card From A Hooker In Minneapolis med Tom Waits er en bra sang.
14. Er foreldrene dine gift eller skilt? Bare moren min som fortsatt lever.
15. Nr vknet du i dag? Klokka 0130, 0410, 0530 og 0630.
16. Hvor tror du at du befinner deg om 10 r? Trolig i Fredrikstadomrdet.
17. Hva skremte deg om natten som barn? Mus og rotter som lp p loftet.
18. Hvilket youtube-klipp var det siste som fikk deg til le? Gamle mennesker som spiller GTA.
19. Hva er din beste egenskap? Bryr meg om andre mennesker.
20. Hva er din verste egenskap? Rotete
21. Sover du med eller uten klr om natten? Hold grisepraten din for deg selv.
22. Hvor mange puter har du i sengen? En! Hva er vitsen med flere hvis du ikke er et tohodet troll eller en siamesisk tvilling?
24. Hva er det rareste du har spist? Flymat.
24. Har du stasjonr eller brbar data? 01100010 01101111 01110100 01101000
25. Foretrekker du sko, sokker eller barftt? Det er en smule kontekstuelt. P jobb er sko og sokker konvensjonelt, men et trygt valg. P sandstrand er dressko undvenig og bare ftter svaret.
26. Hva hrer du p akkurat n? Vaskemaskinen.
27. Hvilken iskrem er din favoritt? Alt gr i grisen.
28. Hvilken dessert er din favoritt? Samme faen, bare det er mye av den.
29. Den strste premien du har vunnet? Jeg vant en lekebamse en gang, den var ganske stor.
30. Liker du kaffe? Jeg lever av kaffe.
31. Hva drikker du helst til frokost? Vann. Og kaffe.
32. Hvem var din favorittlrer p videregende? Kan ikke tenke meg jeg hadde en favorittlrer. Men jeg hadde en favorittplass. Nederst ved vinduet.
33. Kan du spille poker? Ikke skikkelig.
34. Hva har du spist i dag? Brd.
35. Nevn to historiske personer som interesserer deg? Er ikke s opptatt av historiske personer som jeg er av historie.
36. Hvilken radiostasjonen var den siste du hrte p? Mest trolig NRK P3, men det var i s fall ved et uhell.
37. Vil du ha barn? Jeg har tenringer.
38. Kan du noen andre sprk enn norsk? Engelsk
39. Sover du p en spesiell side? Nei.
40. Foretrekker du havet eller basseng? Havet, baby!
41. Hva bruker du helst penger p? Musikk og sportsutstyr
42. Eier du dyrebare smykker? Jeg er mann. Jeg eier ingen smykker. Hverken dyre eller billige.
43. Hva er ditt favorittprogram p tv? Ser aldri p TV.
44. Hva skal du gjre i helgen? Padle kajakk og sove i telt. Trolig. Eller noe helt annet.
45. Kan du kjre slalm? P ingen mte.
46. Hvordan imponerer man deg? P tusenvis av mter, men uten skryte av det.
47. Hva slags ringelyd har du p telefonen? Engel - Rammstein
48. Si en ting leserne dine antagelig ikke vet om deg. At jeg er utdannet marxist.
49. Hva har du nrmest deg n, som er rdt? Hjertet
50. Er du sosial? Nr det passer meg.

Dette har jeg sagt tusen ganger ....



... og n sier jeg det for tredje og siste gang.

Til alle nye og alle gamle landsmenn. Hr skikkelig etter. Unge og gamle. Og mest trolig alle kjnn. Vi bader i samme vannet nr vi er i svmmehallen. S kunne dere vre s vennlige dusje fr dere hopper ut i vannet? Det skulle da ikke vre s vanskelig? Gjr du ikke det s tar du med deg hud og hr og drit og mkk ned i vannet. 50 ganger mer enn hvis du dusjer skikkelig frst.

Og nei, det er ikke skikkelig kroppsvask spe inn badeshortsen med underbukse under. Da samler bde hud og hr og drit og mkk OG spe seg i shortsen. Denne bestemte oppfordring gr ogs ut til gamle kjerringer. Jeg vet heldigvis ikke hva dere gjr nr dere dusjer, men jeg vet at dere kommer til bassenget innsmurt med krem og oversprytet med kjerringparfyme. Disse stoffene ligger som et lag p vannflata akkurat som bensinfilm p vannet i en bthavn.

Alts: Vask dere. Skikkelig. Makan!

Om dere ikke skulle flge opp s kommer jeg til tilte noe s radikalt og konsekvensene vil bli relativt ubehagelige.

Det var bare det!

50 kroner til en oppsats?

En overhrt historie fra virkeligheten. Damen dette skjedde med blir omtalt som "ha litt fine venner i Brum og Oslo vest" eller no slikt. Damen var invitert til dameselskap og alle skulle ha med seg 50 kroner til en oppsats.

Nr damen kommer til dameselskapet str det en stor blomsteroppsats p bordet som alle har spleiset p, ikke som presang til vertinnen, men for at de skal ha no virkelig vakkert se p mens de konverserer.

Jeg kjenner at det er s greit vre mann liksom. Hadde jeg kommet til Tim ellerDag eller Pondus eller Jokke eller Morten eller hvem som helst som har hank og vi skulle samle inn penger s vi kunne samlesrundt en blomsteroppsats s...

Ja det er vel ikke no grunn til fullfre den tankerekka?

Du kan starte med triatlon i dag



Sporten triatlon vokser sterkt for tiden. Det kommer stadig nye konkurranser, klubber, veldig serise og veldig userise triatlonutvere. Det er noe med det kombinere svmming, sykling og lping som rett og slett appellerer til vr generasjons mosjonerende menneske.

Du har det du trenger

Det finnes mange der ute som vil selge deg et triatlonprodukt. Det er mange som vil selge deg triatlonsykkel, for det m du ha. Det er mange som vil selge deg kompresjonsstrmper, for det m du ha. Det er mange som vil selge deg tjenestene sine som Coach, for det m du ha.

Du m ikke ha noe av dette. Det holder med treningsglede, lyst til trene, en sykkel, hjelm, svmmebriller og joggesko. Og evnen til skape fremdrift i vann. Ogs kalt svmmeferdigheter. Hvis du ikke er verdens beste svmmer s vit at i triatlonsammenheng er du i godt selskap. De beste utverne er selvsagt gode til bde svmme, sykle og lpe, mens vi andre klarer komme til ml med vre middelmdig i det meste.

Det vil si at de fleste kan starte med triatlon i dag hvis de vil. Og som sagt er det mange som gjr det. Sporten vr eksploderer i et fyrverkeri av lycra, carbon og neopren.



En liten prat om deg og meg

Men la oss snakke om deg og meg. Du har innimellom tenkt at du kunne prve triatlon, og jeg har lagt planer for komme i gang igjen, men det har stoppet opp. Det blir med tanken. Hvorfor gjr det det? Hvis du vil, hvorfor gjr du det ikke? Hvorfor gjr ikke jeg det?

Fordi jeg ikke er flink nok. Jeg vil ikke kunne hevde meg.

Dette er en lidelse som rammer svrt mange norske menn og kvinner. Troen p at du m vre i stand til hevde deg fra dag en for at det skal vre no grunn til trene og konkurrere. Hvor kommer denne ideen fra? Nr vi sender barna vre til den frste trening i svmming, fotball, hndball, turn, friidrett osv. s er vi klar over at det vil g mange r fr de blir gode. For svrt mange av oss er dette med at de skal bli gode til og med underordnet. Vi hper de skal bli aktive barn som liker gjre noe med kroppen sin. I ren bevegelsesglede. Hvorfor er det annerledes for oss voksne?

Hvorfor tror vi at vi skal hevde oss, uten ha trent p det? Og hvorfor m vi i det hele tatt hevde oss? Nr det egentlig ikke er noen andre enn oss selv og muligens nrmeste familie og venner som bryr seg!

Jeg er for tung

OK. Jeg ser den. Jeg ser den nr jeg ser meg selv i speilet. Det er ikke no spesielt behagelig lpe nr magan runder hushjrnene to sekunder fr resten av kroppen. Men det fine for oss som er litt utfordret av tyngdekraften er at bde i sykling og svmming er ikke vekta en like stor utfordring som i lping. Den er ikke irrelevant, men det gjr det lettere f trent s mye at kiloene renner av.

Alle konkurransene er utsolgt.

Rettelse: Mange konkurranser er utsolgt. Noen blir utsolgt med en gang, men det finnes ledige plasser p mange konkurranser hvis du er villig til kjre litt bil eller ta et fly. Og det beste er at veldig mange triatlonklubber arrangerer skalte treningstriatlon. Dette er som oftest sprintkonkurranser som arrangeres for at folk skal kunne trene p det konkurrere og for at nybegynnere skal f teste ut hva dette er. Ikke vent start n. Sesongen er i full gang og en stor ny opplevelse venter deg, hvis du er villig til prve noe nytt. Hopp i det, f en smak p triatlonlivet n.

Jeg m ha time hos legen min frst

rlig talt. Sludder og vs. Hvis det ikke er srskilte medisinske grunner til det s trenger du ikke time hos lege fr du starter vre aktiv. Det er nr du har tenkt starte vre inaktiv at du br ta en legetime frst.

Jammen, triatlon er ekstremt!

Jeg vet ikke hvordan hverdagen din er, men jeg har en stillesittende jobb og har marginalt behov for jakte, samle og sanke mat og det vil si at nr jeg ikke trener s sitter jeg svrt ofte p rva. En til to timer trening om dagen er derfor ikke s mye for et menneske som er skapt til g og lpe?

vre fysisk aktiv 5-15 timer i uka er ikke ekstremt! Det er en ndvendighet. Og med slike briller er det ikke du og jeg som er ekstreme, det er det fjernsynets konger og dronninger som er.

For si det med Thstrm: "Det r ni som e dom konstiga det r jag som e normal

Jeg har ikke tid til trene s mye / Jeg klarer ikke svmme, sykle og lpe s langt.

Greit nok, men du har tenkt trene ikke sant? Du har planer om bli bedre? Du har litt tlmodighet? Jeg har mtt folk som snakker om gi opp triatlon etter ett helgekurs i crawl fordi de ikke gikk fra vre brystsvmmer til medaljekandidat i lpet av helga. Hvis det er innstillingen din s kan det vre at du skal satse p noe annet. Men nesten alle andre klarer trene spass mye at de kan fullfre en av de mange ulike distansene i triatlon.

Men det er klart det tar litt tid trene til triatlon og det tar mer tid hvis du har som ml hevde deg p Norseman, kvalifisere deg til IM Hawaii enn hvis du skal gjennomfre Bogstad

Hvor mye du m trene kommer an p hvordan grunnformen din er, svmmeferdighetene og ambisjonene dine, men jeg har vrt med p konkurranser med 200 treningstimer i ret og 400 treningstimer i ret. Om jeg var bedre da jeg trente 400 timer, enn da jeg trente 200 timer? Helt klart. Var det mer gy? Ja, for mestring er gy, og fordi trening er gy, men jeg hadde det utrolig gy i tohundretimersret ogs.

Jammen, hvor lang er en triatlon egentlig?

Her er det nesten like mange svar som p sprsmlene: hvor mange runder er det p Bislet og hvor mye veier en fisk?

Den mest kjente triatlondistansen er Ironman, kjent gjennom konkurranser som IM Hawaii og Norseman Xtreme Triathlon (fra Eidfjord til Gaustatoppen). 3800 m svmming, 180 km sykling og 42 km lping takles slik det alltid gjres, uten pause mellom velsene. De fleste m trene fr de er med p noe slikt, selv om det er mange som har gjort slike konkurranser med svrt spinkelt treningsgrunnlag og flere kilo overvekt enn det som er lurt ha med seg p Ryanair.

Det finnes en halv Irondistanse, som kalles Ironman 70.3 og i Norge har vi en slik i Ironmanfamilien i Haugesund, men vi har ogs vesentlig mer avslappa konkurranser som HalvFet triatlon. Som selvsagt finner sted i Fet kommune. Et sjarmerende navn p en sjarmerende konkurranse.

En svrt vanlig distanse er Olympisk distanse/normaldistanse (1500 m svmming, 40 km sykling og 10 km lping) og klassiske norske konkurranser p denne distansen er Oslo triathlon og Hove Tri. Sammen med disse, eller som frittstende konkurranser arrangeres det ogs skalte sprintkonkurranser, selv om de absolutt ikke har noe med sprint gjre. 500 m svmming, 20 km sykling og 5 km lping er en svrt vanlig kombinasjon.

Og alle disse konkurransene gjr at du med hnda p hjertet kan si at du har gjort en triatlon.



Hvorfor skal du og jeg triatlere?

Det finnes s mange grunner til drive med triatlon. Det at vanlige, normale og velfungerende mennesker synes at vi er litt gale som trener s mye og konkurrerer s langt er helt klar en slik grunn.

"Triathlon? Er ikke det veldig langt og tft og ?..." og s svarer vi vrt innlrte: "Nei da, det finnes konkurranser i alle distanser og det er mulig vre med p en triatlon for alle s lenge du kan svmme og har en sykkel"

Men egentlig vil jeg at de ikke helt skal tro meg. For det er s deilig ha noe som skiller meg fra de andre. Men dette er selvsagt ikke den eneste grunnen og hvis det skille seg ut litt ikke er viktig for deg, hvilke andre grunner finnes det til drive med triatlon?

Jeg kommer ikke egentlig p noen annen god grunn for voksne mennesker som ikke skal bli verdensmestre, enn at triatlon er s fantastisk gy, sosialt, vakkert, motiverende og morsomt. Det er umulig beskrive med ord, det m kjennes p kroppen og med alle sanser vid pne.

Det kan gi en ubeskrivelig rus g i ml i triatlon-debuten og for meg er egentlig hver eneste konkurranse en debut.

Og i hvert fall er det slik n. Etter flere r i opplag s er 2015 min re-debutsesong. Jeg vet ikke hvilken konkurranse jeg skal delta p, det kan hende det blir en halv Ironman, det kan bli en treningstriatlonsprint og jeg har ingen andre ambisjoner enn lykkes med ha det gy. Men jeg er med igjen.

Er du med meg? Tar du sjansen p ha det litt mer gy i hverdagen? Jeg startet i gr med lpe 40 minutter i regn i stedet for se en serie p TV. S enkelt var det. Gjr det enkelt og gjr det n du ogs.

Fett i regn



Regnet hadde gtt fra sile ned, via trommevirvel p taket til rett og slett btte ned. Og jeg skulle lpe.

Jeg er bare et enkelt menneske, med ikke no mer enn hyst vanlig viljestyrke. S nr jeg har planer om lpe og vrgudene sender ut stormtroppene, s ser jeg rundt meg og vurderer raskt alternativene. Og kommer til at skal jeg f trent, s m jeg lpe. Og i all hemmelighet s har jeg ett vpen eller to som gjr at min helt vanlige viljestyrke vinner over vret som prver stenge meg inne.

Ett av mine hemmelige vpen er at jeg har innsett atuvr gir treningene mine ekstra mening. Jeg har vrt med p nok konkurranser til vite at det uforutsette vil oppst. Og innimellom er det vret som slenger noen ekstra utfordringer vr vei.

De frste ra jeg holdt p med triatlonbrukte jeg mye energi p bekymre meg over vr- og uvrmeldinger. Blir det for varmt, for kaldt, for mye vind, for vtt, for trt... ? Detvar s mye jeg kunne bekymre meg over hvis jeg ikke hadde gjort grunnjobben. Jeg bekymret meg over punkteringer ogs, men ikke s mye etter at jeg hadde skiftet slange noen ganger. Redd for det ukjente, ikke s redd for det kjente. Snn er det.

Etter hvert fant jeg til og med ut at jeg, som har litt fett p kroppen, i noen tilfeller har en fordel fermfor de som skylder i underhudsfett. Jeg har vrt med p konkurranser i ti grader og regn, der mine tynne medkonkurrenter sitter i veikanten og hutrer og grter, mens jeg lper inn til bestetid. Jeg trives rett og slett bedre i regn og litt rufsevr enn i 35 grader, sol og vindstille. Det er godt jeg aldri kommer til kvalifisere meg til IM Hawaii.

Nr jeg trener som best, passer jeg p trene variert og under alle forhold. P den mten er jeg bedre rustet til mte konkurransedagens utfordringer. Er det mye vind og blger s gir det en glimrende anledning til ve p svmme under rufsete forhold. For en ting er sikkert, holder du p med dette lenge nok vil du en dag mte blger p din vei mot mlet og da er det ikke sikkert at flattvannssvmming har lrt deg alt som kan lres.

Et annet vpen er at rufsevr fr meg til fle meg levende. Jeg liker det nr regnet pisker mot kinnet og vinden rufser i det hret som forsvant for 20 r siden. Det har ikke alltid vrt snn, det er tillrt, men det er mitt andre hemmelige vpen mot vrgudene. Jeg synes det rett og slett er litt fett lufte fettet i regn og blst.

S vrguder, dere liker kanskje ikke meg, men jeg liker dere! Bring it on!

Et nytt triatlonliv - hva skal til?

Hva skal til for at triatlon blir en brekraftig del av livet mitt? Hva m jeg endre? Hvordan skal jeg tenke? Hvordan skal jeg ikke tenke?

Hvis livet er en elv

Ting er ikke som fr. Snn er det med ting, det er tingenes iboende egenskap eller faenskap. Ting har en lei tendens til endre seg, men ikke alltid jeg. Ikke i et tempo som holder tritt med ting. Hvis livet er en elv, s driver jeg innimellom med den, noen ganger svmmer jeg mot, med eller p tvers av elva og andre ganger er jeg en vase med tmmer som midlertidig hindrer all ferdsel. Mlet er kanskje oftere vre lykkelig og fullstendig tilstede i elva slik den er her og n? Og i hvert fall ikke prve svmme der nr den er bnnfrossen. Ikke jobbe mot elvas natur, ikke jobbe mot tiden og livet, men med det og i det.

N n n!

Alderen endrer seg og meg, min alder og alderen til de rundt meg. Vi blir eldre, ett r av gangen. Men i hodet mitt kan jeg fortsatt vre 15, 35 eller 45 r. Veldig ofte de siste rene har min mentale alder vrt rundt 35-40 r ( i virkeligheten fylte jeg nettopp 50r). Det var da jeg startet trene og konkurrere med meg selv og det er minnet om mestring og framgang som er mitt bildet av trening og triatlon.

Som triatlet setter jeg meg ml for meg selv, bestemmer meg for hvordan jeg skal komme dit og ser at hvis jeg gjr A s blir resultatet B. Eller i hvert fall B minus. Og dette er gode minner fra framgangsfasen, men er det riktig mot meg selv ha disse skjnnmalte bildene som mal for fremtidig treningsglede?

For noen r siden fikk jeg ulike typer kropsrusk som fratok meg mye form og mye forutsigbarhet. Dette har jeg skrevet om fr og det skal jeg ikke sutre mer om. Da var da og n er n. Da da da! N n n!

Jeg tenker alts sover jeg (bedre)

Det som gjelder n er at jeg ved hjelp av en psykolog har ftt relativt god orden p svnen min. Jeg har gtt fra sove 0 til 3 timer til sove 3-6 timer og det er en stor forandring. Det er ikke noe hubbabubba ved g til psykolog og det er ikke en mirakelkur han har gitt. Han har ftt meg til tenke p nytt. Bokstavelig talt. I en alder av femti r har jeg lrt meg tenke og handle annerledes. Og hvordan jeg tenker og handler har konsekvenser for hvordan jeg sover. Dette er ikke rocket science, men det er nesten litt skremmende se hva jeg er i stand til gjre mot med meg selv med tankekraft. Det positive er selvsagt at den endrede tankekraften kunne endre et inngrodd "fravravsvnmnster", alts kunne jeg f drastisk bedre restitusjon ved tenke annerledes.

Om tankekraft kanlege inngrodde tnegler gjenstr se.

Er triatlon sunt?

Men selv om jeg sover og har det bedre s har jeg ikke orket trene. Og jeg har ikke savnet det. For frste gang p mange r har ikke trening hatt en plass i livet mitt. Jeg har lest bker, jeg har spilt masse gitar og jeg har vrt sammen med familien i en hard tid. Og s har jeg tenkt. For frste gang p mange r.

Og jeg har tenkt p om det var noe i triatlonlivet mitt som var med p rigge meg for fallet.

Vi pleier si at triatlonlivsstilen er sunn, men er den egentlig det? Har den vrt det for meg? Nr jeg ser de siste tjue ra under ett? Og her skal det skytes inn at jeg f.eks. har vrt heldig unng problemer med beina som skremmende mange av de jeg kjenner sliter med. For tiden synes jeg oftere jeg ser nyhetsoppdateringer p facebook om kneoperasjoner enn kaffekopper fra Starbucks. Det skal mye til at jeg skal si dette: men jeg vil heller se bilder av kaffekopper enn rntgen av rufsete knr.

Hva gjorde jeg feil?

Jeg vet ikke nr det gikk galt og ikke helt hvorfor og hva, men jeg oppdaterte i hvert fall ikke virkelighetsbildet mitt. Jeg fortsatte legge ambisise planer for trening og triatlonlivet, planer som jeg ikke hadde nubbsjans til holde. Se for eksempel p denne beskrivelsen p bloggen min. Den er der enn. Snakk om selvbedrag.



Og selv det jeg gjorde ble sett i lys av hva jeg burde gjort. P en fantastisk timestur i skogen var ikke tanken s fantastisk at jeg kan dette min flgesvenn, men i stedet hadde jeg flge av n er det bare tte uker til konkurranse X og jeg burde veid 10 kg mindre og jeg burde lpet terskelintervall med Y i dragene. Med havet rundt meg og kajakken under meg kunne dominerende tanke vre: jeg skulle syklet p rulle i dag. Hvis en nkkel til uhelse er nekte seg selv de positive opplevelsen, s gjorde jeg som regel det, en regel nesten uten unntak. Ikke ydmykt takknemlig, men kritisk selvpiskende.

Uten g i detalj s var det ikke bare innenfor triatlon at denne typen tankegang var dominerende. Den ble den dominerende tankemte. Det var slik jeg mtte livet.

Jeg er en annen enn jeg var- lev med det!

I dag bygger jeg meg opp som triatlet igjen ved tenke rundt hva er min pasjon , hvordan skal triatlon vre et bidrag til fylle livet mitt med glede og mening? Og sakte men sikkert kommer lysten til trene tilbake. Jeg vet ikke hvordan og jeg vet ikke hvor mye, men jeg vet at det ikke m bygge p den jeg var fr og de evner og ressurser jeg hadde da. Jeg m leve med den jeg er n og det jeg trenger n. Hele dgnet og hele ret i riktig mange r.

Jeg kjenner p kroppen min at jeg er eldre. Ryggen er stiv nr jeg vkner og mine ekstra kilo er tyngre bre enn fr. Jeg kan sikkert igjen fle stor glede ved legge treningsplaner og fullfre bde disse og konkurranser. Men det jeg savner sterkest n, det jeg virkelig vil oppleve igjen er mtene mellom triatlonvenner og gleden av vre konkurranseeuforisk og fullstendig tilstede i en treningskt. Og for den triatlonopplevelsen trenger jeg ikke nytt utstyr, coach eller 500 timer trening hvert r. For oppndet trenger jeg bare vre oppmerksom p alt som er godt.



Alltid tilstede nr du gr, padler, leser eller lper

S jeg har startet p et nytt triatlonliv. Og det som skal til er at jeg tar inn over meg at jeg er triatlet her og n. Med alle sanser pne og s rlig mot meg selv som mulig. Og jeg lar ikke triatlon ta bort oppmerksomheten fra venner, gitarspill eller en tur med kajakken p vannet. Fordi det er ikke triatlon verdt. Og det paradoksale er at nr jeg finner denne nye plassen til triatlon i livet mitt, s vil verdien av triatlon igjen blir stor i mitt liv. Men det vil vre aldersjustert, erfaringsjustert og tankejustert.

Jeg tenker igjen, derfor triatlerer jeg igjen. Og jeg er p vei mot fantastiske opplevelser og gode tanker.

Ser deg rundt neste sving, med et smil!

Slutt sutre!



Smil for faen! Vr litt glad! Ikke la deg vippe av pinnen av litt motvind og motbakke. Ikke la de bittesm eller bittestrre problemene bli alt og la det ta all kraften din. Eller min.

Jeg skal ikke snakke om deg, du har full rett til sutre s mye du bare vi,l du har sikkert en god grunn, men jeg skal snakke om meg. Jeg er verdensmester p meg. Det er ingen som kan meg mer enn meg. Eller er det det? I hvert fall er det ingen som har vrt lenger sammen med meg enn meg selv s snn sett er jeg noe av en selvoppnevnt og selvopptatt ekspert. P meg selv og mine tanker og handlinger.

Og som mange av mine landsmenn s har jeg lett for bli litt veik og sutrete nr det blir en smule motgang.

Jeg bagateliserer ikke plager og vondter. Det er klart at livet slenger tunge stunder og prvelser vr vei etter hvertsom vi trr jorda med lette eller tunge skritt. Livet er ikke bare en dans p roser, det er ogs en talerken med ertesuppe. S vi har lov til reagere med sinne, trer, smerte og andre handlinger som vi har i vrt flelsesreportoar. Nr det smeller s smeller vi tilbake. Greit nok.

Men skal jeg kjle med vondten og misnyen? Skal jeg dulle med plagene mine og gjre det negative til alt?

Du m gjre det du gjr, men jeg prver endre meg. Det er ikke lett, men det er ikke s fordmt vanskelig heller. Det er faktisk utrolig mye endring jeg kan f til med tankekraft. Det viktigste er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det er et gammalt ord. Og det ligger mye vilje i et slikt ord.

I hvordan jeg tar det ligger nkkelen til hvordan jeg har det. Det snedige er at det ogs pvirker hvordan jeg har det fysisk. Hjernen min er spass sterk at jeg kan skru meg ned mentalt og fysisk.

Det utrolige er at jeg kan forandre hvem jeg er og hvordan jeg tenker. Jeg kan bli en annen enn den som tenker i grtoner og svart/hvitt. Jeg kan vre nysgjerrig, takknemmelig og ydmyk. Jeg kan vre nysgjerrig p leit etter det positive i hver dag. Jeg kan legge meg med tanken "i dag var en god dag". Fordi det var noe godt i den. Ikke perfekt, men jeg finner alltid noe glede meg over. Hvis jeg vil.

Jeg endrer meg for f sove bedre. For f sove i det hele tatt.

Og etter at jeg har startet med den endringsjobben, har jeg gtt fra sove 0-3 timer hver natt til sove rundt fem timer hver natt. En fantastisk forandring. Jeg vet ikke at det er hjelpen til tenke og handle bedre som har gjort dette. Men det er i hvert fall sammefall i tid.

Og det holder for meg. Spesielt siden det endre tankesett ikke har store negative bivirkninger.

Bortsett fra at jeg kan bli litt overdrevet slitsomt positiv innimellom.

Jeg ser den.

Firebruerslpet i Fredrikstad

I trd med min nye treningsplan var det p torsdag tid for oppdagelseslp med bakker. Oppdagelseslp med bakker? Det str vel ikke i noe serist treningsopplegg? Nettopp og det er et veldig godt argument for nettopp oppdagelseslp.

Oppdagelseslp er rett og slett lpe et nytt sted for f variasjon som er godt for bde kropp og hue. Jeg har nemmelig lett for lpe samme lypa om igjen og om igjen. Veldig forutsigbart og du s kjedelig.

Lpsopplegget var veldig enkelt: jeg skulle f med meg s mange Fredrikstadbruer jeg kunne p ca en time med rolig lp. Bruene skulle st for bakkene og pulsking.



Fredrikstadbrua er den strste brua og den frste brua jeg lp. Her var det fin utsikt til bde Sarpsborg og Hvaler. S var det Krkerybrua og gangbrua til Vrste fr jeg lp fram og tilbake over Vrstebrua.

Det var godt lpe en ny type tur og neste gang jeg skal lpe her skal jeg lpe langtur og f med meg de to siste bruene: gangbrua og bilbrua over Seut. Tror det skal bli ca 90 minutters tur.


Om ikke farten var hy s var i hvert fall pulsen det hver gang jeg skulle opp ei bru. Bruer er egentlig ganske flotte treningsverkty og vi i Fredrikstad er heldige som har mange og fine bruer.



Honning med sukker p

Du har sikkert sett det? Et hunnkjnn legger ut et bilde p Facebook, blogg eller instagram og s renner det over med honning, sukker og sirup i lpet av kort tid. Fra andre av samme kjnn. Ingen menn.

Kjreste, steste du, du er s vakker snuppa, fine du, finigen, "fineste", vakre du, elsker deg stingen min,.

Jeg snakker ikke om tenringer, jeg stalker ingen tenringer og jeg bryr meg ikke om hva tenringer skriver. Jeg bryr meg ikke egentlig om hva voksne damer skriver heller. Det vil si, det gjr meg ikke vondt og jeg kan bare se bort nr overdosen av sprklig honning, sukker og melis gjr meg kvalm.

Men jeg lurer litt. Jeg lurer litt p hva som fr voksne damer som har gjennomfrt framhaldskulen og vel s det, til henfalle til sprklige banaliteter, kosepludresprk og utsagn som rlig talt er mer tilpasset puteprat enn sosiale medier.

Det var ikke no mer. Det var det jeg lurte p i dag.

P forhnd takk.

Erbdigst en Gretten Gammel Gubbe

Nye ord i treningsplanen




Jeg nsker bli en brekraftig gammal gubbe. En gammel gubbe som er fornyd med livet og som er fornyd med det jeg trener og det jeg konkurrerer. En gammel gubbe som har trening og triatlon som en del av livet, men ikke som selve livet. Jeg nsker kunne vre en som hver dag legger meg med et smil og kan puste rolig ut og si: I dag var en god dag.

For det er nr jeg gjr det jeg fr en god natt, og en god natt med svn gir en god dag og en god dag gir en en god natts svn.... ja dere skjnner tegninga.

Starten p nye tanker om trening

Det hele startet med tanker rundt en del sprsml som dette: Hvorfor gr jeg p tryne og blir liggende? Hvorfor trener jeg? Hvordan reagerer jeg nr jeg ikke fr fremgang? Hvordan takler jeg det nr sjukdom tar fra meg en trening eller ti? En mned eller ti? Hvordan takler jeg det nr virkeligheten ikke strekker til for alt jeg skal gjre? Hvordan sorterer jeg og hvordan prioriterer jeg i en hverdag som ikke er uten overaskelser og der det finnes viktigere ting enn trening og triatlon?

For triatlon og trening skal barevre en del av livet mitt fremover, kanskje en av hoveddelene, men ikke en altoverskyggende besettelse slik det i perioder har vrt.

Kjenner du deg igjen i at du legger planer, lar planene bli en besettelse og at avvik fra plan nrmest er et svik mot deg sjl, nasjonen og triatlonsporten? Nr det som skulle bli et hyggelig ml trene frem mot blir en tapsopplevelse? At treningsplanen blir en struktur som blir en tvangstrye? At du legger urealistiske planer fordi du bruker fortiden som mestokk og ikke en ny virkelighet, en ny jobb, en ny diagnose eller andre tingenn triatlon som du ogs vil nyte? Hvis du har det litt snn s er du litt som meg og kanskje er du ogs p ville veier.

Det var en periode i livet mitt jeg kunne legge planer, flge planer og n nye ml om stadig bedre tid. Og finne glede i det. Det kan jeg ikke lenger. Jeg trenger en annen form for treningsml og en annen form for mloppnelse. En mloppnelse med en annen form for substans.

Nysgjerrighet, ydmykhet og takknemlighet p veien mot gode ml.

Det er overskriften p mitt nye trenignsregime.

Stilt over for en ny dag gr jeg inn i den med en nysgjerrighet p hvilke muligheter denne dagen gir. Det hele handler om stille meg i en posisjon der jeg fr positive opplevelser gjennom trening og der eventuelle plager og mangler ikke fr uforholdsmessig stor plass. pne tankene og kroppen for alle de gode opplevelsene triatlontrening kan gi i et sammensatt liv. Selv om farten ikke lenger er den samme.

Frem for alt s er jeg strlendetakknemmelig for at jeg kan trene og konkurrere. P min mte. Og p den mten skal trening bli en ressurs i livetog ikke en tvangstrye.

For det er vr, sola skinner, sevja stiger og det gjr melkesyra ogs.

Ha en fin dag alle sammen, jeg er p vei mot nye triatlonopplevelser.

Hvordan bli triatlon-coach?

Det bli triatlon-coach er litt som drive med alternativmedisin. Her er det selvsagt ingen formelt godkjent utdanning som trengs. Hvem som helst kan koke askeavkok og hvem som helst kan kalle seg triatlon-coach. Det er jo f.eks ikke slik at du selv behver vre no god til svmme for gi andre rd. Er du coach kan du st p land og si "hyere albue", "tenk p linja i vannet", "ikke kryss midtlinja" og "husk fullfre svmmetaket". Kjempebra jobba!

Men hvis du lurer p om dette er en kairrierevei for deg, s har jeg etter nye beregninger kommet til at for bli triatlon-coach i Norge s br du ha fullfrt Norseman med svart trye eller blitt minst nummer 10 i en strre norsk konkurranse.

Har du har en eller begge av disse i boks s er det bare kline til og si ha det p badet til jobben, NAV eller mamma og pappa.

Jeg kunne sittet inne



Nei, jeg lper ikke fra politiet etter et uheldig brekk og tenker hadde jeg ikke lpt s fort s hadde jeg kunnet sittet inne. Jeg str ute i 12 minusgrader og har som dagens ml at jeg skal lpe i 60 minutter og tanken jeg kunne sittet inne er en helt naturlig tanke for et tenkende menneske.

Selv pulsklokka er tydeligvis tenkende og tvilende til prosjektet. Min Polar brukte flere hutrende minutter enn vanlig p finne sattelitter og pulsbelte. Det er som den vil fortelle meg: Hei riktignok heter jeg Polar, men dette her er direkte latterlig.

Men selv om pulsklokka og jeg deler mye av dagen, s er det ikke den som har stappet legemet sitt med ribbe og surkl og rdbrus og Sfinx. Det er det jeg som gjr og hvis 2015 skal kunne bli en slags triatlonsesong og ikke bli en serie av slankeopperasjoner s m jeg bevege det oppsvulmede legemet. I dag ogs. S kutt ut sytinga, finn de satelittene og det jvla pulsbeltet slik at vi kan f dette freakshowet ut p veien.

Jeg skal vre rlig, jeg synes 12 minusgrader er ganske kaldt. Jeg blir aldri vant til lpe i kulde. Jeg liker ikke egentlig lpe i kulde. Etter et par minutter kjenner jeg at jeg drar kald pust ned i halsen og lungene. Det er friskt. Det er s friskt at det river litt i halsen og kjler nedover i lungene. Sammen med tomgangseksos og vedfyringsryk gir det den litt unike flelsen av ryke 15 mentolsigaretter back to back p fryselageret til Hennig Olsen. Mens jeg lper. En flelse som ikke kan omtales som udelt positiv. Snarere tvert i mot.

Jeg lper, mens jeg kunne sittet inne og spilt gitar. Gitarister har det fint. De behver aldri g ut. De kan sitte inne nr det er kaldt og spille skalaer. Jeg har en gitar. To gitarer. Eller egentlig er det vel fire elller fem, litt avhengig av hvordan jeg regner. Men jeg sitter ikke inne i varmen og spiller gitar, jeg er ute og lper og hrer p musikk p mobiltelefonen.



I 14 min og 34 sekunder hrer jeg p musikk, men s sier Hr.iPhone takk for seg. Telefonen er tydeligvis laget for mer tempererte omrder, og akkurat som meg s klarer den ikke helt kjenne forskjellen p varmt og kaldt. Telefonen er for varm og m kjles ned er feilmeldingen. Tydelig tegn p forfrysning. Mulig den laster ned en app for kutte av de gangrene digitale trne sine nr den kommer inn fra kulden?

Pulsklokka mi prvde fortelle meg noe og telefonen sa takk for seg og vil inn i varmen, men jeg lper mens jeg kunne sittet inne. Koldbrann har jeg ikke, men beina er stive og det er kaldt til tross for to lpetights og dobbelt sett med superunderty p overkroppen. Men jeg har begynt produsere litt varme og det hjelper litt. Inntill jeg starter svette. Og inntill jeg snur og fr en svak trekk i mot meg. Ikke en vind, men en trekk som er nok til kjle ned svetten og gjre lpeklrne til et ispanser.

S blir det kaldere. Men det er over halvveis og jeg liker det nr det er over halvveis. Jeg blir positiv nr det er over halvveis. Nr jeg kan starte telle ned. Det varmer. Det varmer s mye at jeg plutselig ikke fryser lenger, det er varmt p lrene og p hofta og det er ikke kaldt p leppene og i kinnet lenger. Der er det numment. Numment og varmt.

Det gr ikke fort. Jeg klarer ikke lpe fort nr det er kaldt. Jeg orker ikke puste tungt. Orker ikke flytte ispinnebein fort. Jeg kunne sittet inne.

Men jeg sitter ikke inne. Jeg lper. Jeg ser rundt meg, trekker inn en relativ godflelse og ser p stjerner, en klar mnesigd og ser at det gnistrer i ett centimetertykt lag med hvit sn. Jeg er en trenende mann som fortsatt er i frtirene, men som nrmer seg sitt femtiende r, om ikke med stormskritt, s i hvert fall med en form for lpesteg. Jeg gjr det jeg skal.

Jeg er en kt nrmere 2015-sesongen og noen kallorier er forbrent. Mest av alt er jeg fornyd med komme ut av komfortsonen og over i det ubehagelige.

Jeg vger den pstand at du ikke kan trene til triatlon uten si hei til trening som er ubehagelig p en eller annen mte. Og trening i Norge m skje i kulde, i vind, i regn og en sjelden gang i varme. Det er de korta vi har ftt. Og ja det er en klisje, men jeg tror p herding. Jeg tror at jeg blir bedre av dra rva mi ut i ikke-optimale forhold og ikke bare p grunn av den reine treningsverdien, men fordi det gjr meg klar for konkurrere under ikke-optimale forhold. Jeg tror det er klokt.

For hver kt i drittvr og kulde s har jeg et litt strre hp om slippe sitte i veikanten og sutre p konkurransedagen, fordi vret er for kaldt og for vtt og fordi jeg ikke har trent nok.

Men blir det tolv minus i juli, s blir jeg sittende inne.

Snart konkurranse - fler deg syk?



Jeg har trolig en formel som beskriver dette: K(d)=FAS(d-1). Jeg oppndde en grad av selvinnsikt den gangen jeg omtalte meg selv som supermosjonist. Og jeg utviklet en formel som uttrykte denne innsikten.

Den gangen visste jeg det: Hadde jeg en konkurranse i morgen s visste jeg at jeg ville flt meg syk i dag.

Jeg ville skjnt det for to uker siden at jeg ville fle meg syk i dag. Formellen jeg utviklet baserer seg p tilstedevrelsen av en faktor, kun en faktor og ikke noe mer enn en faktor. Den faktoren vil komme etter i dag. I vanlige rsak/virkning-kjeder kommer rsaken frst og virkningen etterp, men ikke i denne formellen/modellen.

Modellen ble utviklet ved hjelp av et batteri av metoder i bde kvalitative og kvantitative studier og i utviklingen av modellen har populasjonen vrt standardpopulasjonen for det meste innen kvasiteorier og treningsmyter: n=1.

Men skulle jeg tenke p et p-verditall s ville jeg sagt at den i hvert fall er <0.0000001 og kanskje innmari mye bedre hvis jeg tenker etter. Jeg og Tenkende August.

Modellen uttrykkes alts slik: K(d)=FAS(d-1) der K betyr Konkurranse og (d) str for "dag", mens FAS str for "Flelse av syk" og (d-1) str for "dag minus 1 dag". Eller dagen fr med andre ord.

Denne gjelder for meg. Alltid. Om det er en modell som kan predikere FAS hos andre subbemosjonister, mosjonister og super.... ? Jeg vet ikke. Men nr jeg leser treningsblogger, triatlonblogger og facebookoppdateringer fra trenende og konkurrerende venner, s ser jeg at det er mye svrt sjuke folk som mirakulst str opp fra de dde noen dager etterp og stormer inn til en stor flelse av mestring 11 timer etterp. Mange er litt som hardt skadede italienske fotballspillere p den mten.

Jeg skal vge generalisere litt ut fra min kunnskap basert p n=1. Dere er nok ikke alltid s sjuke som det kjentes som. Det sitter nok litt mellom ra p noen av dere.

Tror jeg trallala.

#trening #triatlon #triathlon #sport #helse

Anti-selfie

Se dette som et motangrep p alle "penereennvirkelighetenselfies".

#selfie

Jeg mener fortsatt noe

Det er ikke det at jeg ikke mener ting fortsatt. Det er ikke det at ikke ting rundt meg irriterer meg grenselst. Det er ikke det at jeg ikke blir veldig sint innimellom.

Jeg bare holder det internt. Stort sett. Og det er trolig best slik.

Siste forsk?

2014 ble et nytt r uten gjennomfring. Det ble et r helt uten start.

Jeg hadde verdens beste plan, men den ble skutt i senk av en kropp som ikke vil.

Derfor har jeg tatt en del fine bilder p en del fantastiske triatlonkonkurranser, men det finnes ikke et eneste bilde av meg p startsteken eller mlstreken.

Jeg har ikke flyet slik som Truls Wagener gjr p bildet fra Oslo Triathlon. Jeg har ikke ftt fyllt drivstoff og jeg har ikke blitt tauet ut til "take off".

N gjenstr et forsk. 2015. I 2015 er det fem r siden jeg fullfrte en skikkelig triatlonkonkurranse (Norseman Xtreme Triathlon) og i 2015 blir jeg femti r.

Det ret skal jeg enten gjenoppst som triatlonmosjonist, eller s er det takk og farvel til triatlon. Men det blir ikke et halvhjertet forsk. Jeg skal gi alt, og gr jeg ned s er det med vissheten om at jeg prvde alt og jeg strakk strikken s langt jeg kunne.

Utgangspunktet er som drligst. Nattesvnen er desverre nesten ikkeeksisterende og overskuddet er lik null. Jeg kan sykle en time rolig eller jeg kan lpe 40 minutter i er utrolig tempo. Utrolig sakte. Men det er en start. Jeg kan sykle og jeg kan lpe og svmming er aldri no problem.

Det er der veien mot 2015 starter. Det er n den starter. Den startet denne uken. Ikke bra. Ikke mye. Deprimerende svakt. Men den startet og uten en start er det ikke mulighet for mlgang.

N gjenstr bare det i midten og det gleder jeg meg til. Hver eneste lille kt. Uansett hvor sakte, uansett hvor tungt, uansett hvor kort- hver eneste lille bevegelse er en bevegelse i retning av mlet. 2015- ret der jeg passerer halvveis til 100 r og passerer mlstreken p flotte triatlonkonkurranser. For gi seg med denne sporten og bli borte fra miljet fles som en drlig lsning.

Success is my only motherfucking option, failure's not.

#triatlon #triathlon #sport #motivasjon #trening

NM duatlon- Royal reality check

Var det egentlig storeslem til Royal Sport, eller bare nesten? Men mye viktigere, ble de snytt for et moralsk lagslv som forbundet ikke unte dem?

Frst en liten oppvarming, den individuellekonkurransen - var det egentlig storeslem?

Etter NM i duatlon i helgen kunne man raskt lese p nettsiden Skiaktiv at Royal Sport tok storeslem i konkurransen. Men stemte egentlig det? Ikke helt, og trolig grunnet resultatlistelesing ble tittel og tekst endret til:

Nesten storeslem OPPDATERT: Klubben Royal Sport tok nesten hele pallen i dameklassen under NM i duathlon, samt bronse i herreklassen. Charlotte Knudsen er norgesmester i duathlon for kvinner 2014, mens Gustav Iden fra sane CK tok NM-gull for menn.

Jeg skjnner Skiaktiv godt, 3atlet har ogs mttet rette NM-saken i dag.Resultatlister og andrehndskilder fungerer ikke alltid for f alt riktig. Ikke for 3atlet og ikke for Skiaktiv. Men ingen kan ta fra Royal at de gjorde et meget godt NM. Resultatlista fra konkurransen, og pressemeldingen fra forbundet,forteller om en meget sterk innsats fra gamle og nye i Royal Sport. De var mange og de fikk gode plasseringer, men nr du ikke har gull og slv i herreklassen, der Gustav Iden vinner en knusende seier, og heller ikke har slvet i dameklassen, s er storeslem et rimelig sterkt ord. Til og med med nesten foran.

Men nok om det, om det var storeslem eller ikke er egentlig ikke noe annet enn smpirking fra en gammel gretten gubbe som drmmer om rd rettepenn og lrerferie. Og kun ment som oppvarming fr hovedmlet med et hvert NM.

For n s setter vi over til lagkonkurransen, der nervene er p bristepunktet

I lagkonkurransen tok Royal storeslem, det er det ingen tvil om, selv om det er f som tillegger denne srlig vekt. Lagmesterskapene tar vi nesten alltid for gitt sier Kre Grtta, tidligere president i triatlonforbundet og leder av Royal Sport gjennom mange r. Bde p Skiaktiv og Royal Sport sine nettsider.

Etter min mening er lagmesterskapet i triatlon er en meningsls konstruksjon, en premie for frimerkesamlere og burde vrt fjernet bde fra triatlon (og duatlon) for lenge siden. I vintertriatlon m de gjerne beholde pokalen. Jeg bryr meg forvrig heller ikke om reglene i golf. Frste klubb som melder inn fjerning av lagkonkurransen som tingforslag, fr en femtilapp av meg, men vr oppmerksom p at den tidligere presidenten kan vre av en litt annen mening.

"Moralsk lagslv"

P nettsidene til Royal ligger flgende merkelige melding: Vi lovet ogs et moralsk lagslv til de nest beste jentene [........] Dere fr da en spesiell lagbonus til erstatning for de medaljene forbundet ikke unte dere og det med internt lagslv synes jeg jo var trivelig gjort, men hva betyr setningsleddet:

Forbundet ikke unte dere?

Kre Grtta er gammel i gamet og har meg bekjent en svrt god hukommelse, s han husker sikkert tilbake til tinget i november 2013. Hvis ikke ligger saksliste og protokoll ute p det store internettet. I 2013 hadde det kommet inn et forslag til regelendring med flgende ordlyd: De tre beste tidene i eliteklassen (senior menn/kvinner) fra hver NTF-registrerte klubb skal medregnes nr medaljene i NM fordeles. Det innebrer at ingen klubber kan ta flere enn en medalje i lagkonkurransen innen hvert kjnn.

S hva sier virkeligheten?

Med forbehold om at dokumentene er korrekte og at jeg har klart lese disse uten brillene mine: I protokollen og vedlegg kan man lese at Royal Sport var tilstede med delegater p tinget og at vedtaket ble enstemmig vedtatt. Det vil alts si at Royal Sport var med p bestemme dette, og er selv en del av dette forbundet som lederen klager over. Og de var det til og med med delegater som man finner igjen p resultatlistene fra NM.

Royal Sport gjorde en fantastisk innsats i helgen, s hvorfor ikke bare glede seg over resultatene, selv om det kanskje ikke var 100% storeslem? Ikke klag over medaljer som forbundet ikke unner dere, for det er no kongelig vs!

Mvh

LIlle Pirk og Store Slem

#triatlon #triathlon #duatlon #duathlon #sport

Hvordan bli G-kjendis?

Mulighetene er mange for de som vil ha bildet sitt i blad. Mange er de som gr langt for en slags kjendisstatus.

Min mulighet til 10 sekunders oppmerksomhet, kom da ordfrer i Fredrikstad tok meg igjen like fr ml p Glommalpet (han lp stafett). Med en sluttspurt side om side med ordfrer, forsterket jeg muligheten til bli foreviget. Og mulighetene til komme p forsiden av lokalavisa.

Og i dag? Bingo!

Om det er sant at jeg er en s beregnende linselus? Nei, men eresnyea?

#trening #lp #fredrikstad #glommalpet

Glommalpet - er det mulig?



Glommalpet er 10 miles, det vil si 16 km som jeg lp p 1t39min, dvs en sneglesnittfart p 6.10/km med en gjennomsnittspuls p 166bpm. Dette forteller bde Suunto Ambit2 og Polar v800 med dertil hrende pulsbelter meg. Polar sier i tillegg at lpeturen var en ekstremkt og at jeg har et restitusjonsbehov p over tte dager. Er det mulig?

Deltagelse i Glommalpet ble spontant bestemt p lrdag morgen. Vrmeldingen sa 18 grader og overskyet, det var mulig etteranmelde og jeg skulle lpe langtur uansett.

Selve lpelypa og konkurransen fr store pluss i boka, arrangrene har laget en konkurranse som er gjennomtenkt og fin. Det er stas starte p torget i Sarpsborg og det er stort g i ml i Gamlebyen i Fredrikstad. Dette er et lp som p grunn av lypeprofil og passe distanse ogs appellerer til moderate mosjonister, s derfor ble det heller aldri ensomt i lypa, slik det kan bli p vesentlig strre konkurranser p lengre distanser.

Fra frste lpesteg var det noe som ikke stemte. Pulsen ble veldig fort hy og farten var lav. Hvorfor? En faktor var vret. Jeg er ikke en som trives best i varmen. Tvert i mot elsker jeg det nr det er 12-16 grader og overskyet, og det kan for min del godt regne litt ogs. Men vindstille og steikende sol? Fint for bading og softis, men pyton lpe i.

Frst av alt, jada, jeg lp med to klokker og to pulsbelter. Jeg gjorde det ikke for vise meg frem, men som et frste forsk p sammenligne de to klokkene og anaylseverktyene Movescount og Polar Flow. I etterkant kan det vise seg at det ikke var s lurt. Det blir hevdet av folk som har peiling at de to pulsbeltene kan ha pvirket hverandre og rotet til mlingen. Til og med BH-spiler kan visstnok pvirke pulsbelter. Jeg lp ikke med BH.

Men jeg lp med samme lpsflelsen som jeg alltid har og som egentlig alltid er den beste rettesnoren og det var aldri tvil om at jeg ikke hadde fart og at pulsen min var hy, men uten at jeg ble sur i beina. S ja, det kan hende at pulsbeltene pvirket hverandre, men noe annet var galt ogs. Varmen? Sykdom/infeksjon? Drlig dag?

Er det mulig?

Etter at jeg kom i ml drakk jeg store mengder vann og saft, servert av flinke funksjonrer. Mens jeg sto der var det flere som kom bort til de samme funksjonrer for kjefte for at det var for f drikkestasjoner i lypa. Jeg gjetter p at de som sto der og helte saft ikke hadde bestemt det og ikke trengte kjeft i det hele tatt.

Bare en stor takk!

#puls #pulsklokke #konkurranse #fredrikstad #glommalpet

90 min til start

Bestemte meg for vre med p Glommalpet. Var s fint vr og langtur skulle jeg uansett lpe. Kan jo bli gy?

Dobbelt s gy med to pulsklokker kanskje?

Bde Suunto Ambit2 og Polar v800 blir med meg i dag.

Blir treningseffekt doblet ved dobbel registrering?

#trening #lp #pulsklokke

Variert og variabel trening

Til n har jeg vrt relativt god p flge programmet, mende to siste ukene harhverdagene og festdagene ikke samarbeidet med meg. Noe som betyr at jeg langt fra har trent s mange timer som planlag i det programmet som Kari Coach Lingsom hadde gitt meg program og flere sentrale kter har blitt utelatt. Dette gjelder spesielt sykkelkter. Men p plussiden har jeg hatt mange gode kter og formen fles fin. Jeg fler meg relativt rolig med tanke p halv Ironman Haugesund, selv om jeg fortsatt sliter litt med krampe i leggen p svmming. Spesielt den siste uken ble det litt lite "ordinr trening", men det er helt klart noe svmerelevant treningseffekt i 5t30 med padling s det er ikke bare ille.

Slik har de to siste ukene vrt:



5.mai: 60 min - 9 km lp

6.mai: 1 t 10 min sykkel p rulle

7. mai: 45 min lp m 5 x 800 m. Gjsnittspuls 151 bpm

8.mai: 1t04 min svmming , 2850 m

9.mai: 1 time sykkel p rulle: oppvarming+ sprint, 7-6-5-4-3 min i4. Gjsnittspuls 141 bpm.

10. mai: fri

11.mai: 2 timer rolig p rulle. Gjsnittspuls 114 bpm

Totalt 7 timer trening med flere gode kvalitetskter

12. mai: 56 min rulle. Oppvarming+ sprint, 8-7-6-5 min i4, Gjsittspuls 132 bpm

13.mai:1t03 min svm, 2800 m

14. mai: 1t04 min lp p sti/skogsvei, 10 km/ 139 gjsnitt bpm. 15 min p slutten progresivt

15. mai: 50 min p rulle. 122 bpm gjsnittspuls. 4x5min 60 rpm.

16. mai: 42 min rolig lp, 6 km, 136 bpm.

17 mai: 2 timer padling, 11 km.

18. mai: 3 t30 min padling, 19 km,

4 t 35 min + 5t30 min padling

#trening #triatlon #triathlon #treningsprogram

Truende i Fredrikstad

Det s en liten stund ut som vi skulle f vr her i Fredrikstad, men det ble med trusselen.

Og jeg fortsetter pakke til kajakktur!

Hva vil Breivik, egentlig?



I Dagens Nringsliv uttaler Breivik at vi M tle vre sultne, utslitt og brekke bein

I intervjuet trekker han frem kontrasten mellom nytelsessamfunnet Norge og Kenya som produserer verdens beste lpere og en av hans konklusjoner kommer frem slik: Professor ved Norges Idrettshgskole Gunnar Breivik tror det blir vanskeligere f frem utholdenhetstalenter i Norge fremover. http://www.dn.no/nyheter/2014/04/27/Kenya/-m-tle--vre-sultne-utslitt-og-brekke-bein

Breivik representerer norsk toppidrett og som sdan representerer han kanskje antitesen av Kenya-samfunnet. Hvis det finnes en del av det norske samfunn som det regner alt for mye penger over s er det norsk toppidrett. Se p smrebua til det norske skilandslaget og still sprsmlet: hva i alle dager er det vi driver med? I folkehelsens navn s rykk teppet under toppidretten, la dem falle p trynet, brekke skia og bruk penga p skape hverdagsaktivitet for alle. Men nok om det.

N snakker Breivik i intervjuet mye om veldig fornuftige tiltak, og viser til behovet for bygge opp arenaer for hverdagsaktivitet a la Sognsvannn, men til tross for det blir jeg faktisk litt uvell av det Breivik sier. Ikke fordi at det han isolert sett sier er s feil, men fordi konteksten han selv tegner opp blir kvalmende.

Fordi han sier sier: vi m tale vre sultne, utslitt osv og s sammenligninger han med Kenya og reell fattigdom.

Mener Breivik egentlig dette? Jeg tror det egentlig ikke. Men nr han vil at vi skal omfavne smerten og tle vre sultne, s kan det ut som om han nsker seg et samfunn med ekstrem ulikhet fordi vi da kunne ftt frem flere toppidrettsutvere?

- Det er oppdragelseskomponentet i dette som er interessant. Helt fra disse er sm barn har de vrt i mye aktivitet fordi det er snn verden er for dem. Slik er ikke verden for mange vestlige barn, og bredden med utholdenhetstalenter forsvinner.

For sitere Anti-Nowhere League og Metallica: So what??. For det frste tviler jeg sterkt p at det underliggende resonementet holder, Norge leverer greit med toppidrettsutvere til vre et lite land, men selv omvi ikkeskulle gjre det s skal jeg fint leve i et samfunn der flest mulig har det bra og som samtidig er helt kjemisk renset for utholdenhetsutvere i verdensklassen. Jeg trenger ikke topputvere for vre lykkelig og synes det er et stusselig land som bygger sin selvflelse p idrettsprestasjoner.

Men nok om det. Det finnes barn i Norge som gr rundt og er sultne fordi de lever i fattigdom og en godt lnnet professor som sier vi m tle vre sultne gir meg lyst til rope Nei for faen!. Nei, Breivik vi skal ikke tle at barn gr rundt og er sultne. Barnefattigdom er ikke noe vi nsker. Ikke av noen grunn og i hvert fall ikke for f frem langdistanselpere og ikke for frem andre toppidrettsutvere.

Og s vet vi noe om sosial ulikhet og deltagelse i fysisk aktivet. Og for si det forsiktig s er det vel ikke godt dokumentert at de fattige er mer deltagende i fysisk aktivtet og hevder seg bedre enn de bemidlede?

Men hvis Breivik har lyst til g sulten rundt i gatene i Oslo eller i skilypene i Marka s m han jo gjerne gjre det. Han om det.

#idrett #sport #trening #konkurranse

hits